LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Pil venstre
Nordflaggermus Eptesicus nilssonii

Nordflaggermus
Nordflaggermus (foto: Rollin Verlinde).

Rødlistestatus 2015: LC (Livskraftig)  
Vekt: 8-18 g Kroppslengde: 56-64 mm
Vingespenn: 240-280 mm Underarmslengde: 38-44 mm

Nordflaggermus, utbredelse i EuropaUtbredelse: Dette er vår klart vanligste og mest utbredte flaggermusart, med funn i alle de tre nordnorske fylkene. Ynglekolonier er påvist i indre Troms, og dette er den eneste flaggermusarten som yngler nord for polarsirkelen [Utbredelseskart]. Nordflaggermusa har en generelt nordlig utbredelse. Den finnes i Norge, Sverige og Finland (men i svært liten grad i Danmark) og ellers i Europa er den stort sett knyttet til høyereliggende strøk i sentrale og østlige deler. Den finnes også østover gjennom Russland til Japan.

Forplantning/levealder: Lite er kjent omkring dyrenes kjønnsmodning og reproduksjon. Paringen finner sannsynligvis sted på høsten. Hunnene får høyst ett kull i året og bare én unge i kullet (i Sør-Norge; lengst mot nord i utbredelsesområdet skal tvillinger være vanligere). Koloniene består av 10-60 hunner, og disse dannes rundt slutten av april. Kolonien flyttes ofte. Ungene fødes rundt månedsskiftet juni-juli, og er flygedyktige etter 4-6 uker. Ynglingen finner ofte sted i bygninger, gjerne i tilknytning til piper. Gjennomsnittlig levealder er trolig ca. 4-5 år, mens høyeste kjente levealder i Europa er 15,5 år.

Overvintring/trekk: Nordflaggermusa er vanlig å finne overvintrende i Norge. Brukbare steder er gruveganger og grotter, og muligens også bygninger. Dvaleperioden varer fra oktober til april. Dyrene henger vanligvis én og én, men danner en sjelden gang mindre grupper. Fra utlandet er det lite som tyder på at arten trekker (lengste kjente forflytning er på kun 115 km). Arten er imidlertid én gang påtruffet i Storbritannia, så lengre forflytninger kan åpenbart forekomme

Jaktatferd: Arten kommer ofte ut nokså tidlig på kvelden, og er også ofte den arten som observeres senest på morgenen (dette kan skyldes at arten er den langt vanligste, og derfor også den som uansett observeres oftest). Flukten er rask, ofte foregår jakten 5-10 meter over bakken, delvis i åpent lende og delvis over og innimellom trær og vegetasjon langs bekker, vann og vassdrag, langs skogkanter og i parklandskap. Jakter ofte selv om det er lett regnvær. Om høsten jakter den svært ofte nær gatebelysning. Føden består av flygende insekter (30-80 % utgjøres av små tovinger, som f.eks. mygg).

Ekkolokalisering: Med en flaggermusdetektor (innstilt på heterodyning) høres nordflaggermusas ekkolokaliseringssignaler ut som en slags urytmisk bobling eller drypping. Lyden er meget lik skimmelflaggermusas, men har en noe raskere «rytme» og ligger noe høyere i frekvens; den høres best på ca. 32 kHz.
Lydopptak av jaktende nordflaggermus og ekkolokaliseringen til andre norske flaggermusarter finner du her.

Lydgraf, nordflaggermus

Sonogram som viser frekvensfordelingen i et typisk nordflaggermusrop under jakt (frekvens i kHz og tid i 1/1000 sekunder).

- Faktaarket er fra NZFs rødlisterapport og tar for seg bl.a. generell biologi, utbredelse og trusler.
- Utbredelseskartet for Norge viser status for kartleggingen av arten i NZFs Prosjekt Pattedyratlas.
- Kartet for Europa er basert på resultatene fra det europeiske atlasprosjektet EMMA i regi av Societas Europaea Mammalogica (Mitchell-Jones m.fl. (red.). 1999. Atlas of European Mammals. Academic Press, London).

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727 | nettredaktør Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett firnner du på Clara.

Logo 1sted