Overfører data ...
LemenHopp
NZF logoNorsk Zoologisk Forening
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Har du sett husmus?

Foto: Jeroen van der Kooij

Mange sliter med mus i hus. De fleste mus som man finner i hus er imidlertid ikke husmus. Husmusa har faktisk blitt mer sjelden i våre dager. Norsk Zoologisk Forening samarbeider med Universitet i York (Storbritannia) om et prosjekt som kartlegger spredningsveier og genetikk til norske husmus.

Når nettene blir kalde og kulda setter inn … legger mange merke til at de har fått mus i hus. I utgangspunktet kan man påtreffe alle typer smågnagere og spissmus innendørs. Sør for Trondheimsfjorden er det imidlertid oftest artene småskogmus (liten skogmus), storskogmus (stor skogmus) og klatremus som oppsøker bygninger om høsten. Fra Narvikområdet og nordover er rødmus en vanlig art å finne innendørs.

Husmusa er tett knyttet til oss mennesker. Da jordbruken kom til Europa fulgte husmusa med på lasset. Spredning av jordbruk og husmus har siden hengt tett sammen. Noen går så langt som til å si at man kan spore vikingenes vandringsveier ved å studere fordeling av husmusenes genotyper!

I Norge har vi to underarter av husmus: en mørkbuka type (Mus musculus domesticus) og en lysbuka type (Mus musculus musculus). Grovt sett vet vi at mørkbuka husmus finnes fra Sørlandet og nordover langs kysten, mens lysbuka husmus finnes rundt Oslofjorden og i indre deler av Østlandet. Men hvordan dette er i detalj og hvor de ulike underarter møter hverandre er ganske uvisst.

Foto: Jeroen van der Kooij

Universitetet i York (Storbritannia) startet et doktergradsprosjekt for å gå husmusa i Nordvest-Europa nærmere etter i sømmene. Prosjektet går ut på å kartlegge utbredelsen til de to underartene, samt å kartlegge den genetiske fordelingen av ulike genotyper. Kanskje kan prosjektet belyse hvilke veier jordbruket og vikingene har fulgt i Nordvest-Europa? Norsk Zoologisk Forening jobber tett sammen med Agder naturmuseum og Helgeland museum for å hjelpe universitetet med dette prosjektet. Prosjektet vil også gi oss bedre innsyn i utbredelse og bestandssituasjon hos husmus i Norge.

Vi trenger din hjelp! Det har vist seg at husmus ikke er så lett å få tak i. Vi mangler husmus fra store deler av Sørøstlandet, Vestlandet, fjellregionen og Nord-Norge. Men i utgangspunktet er husmus fra alle landsdeler velkomne (fra Oslo kommune har vi for eksempel bare ett individ!).

Hvor finner man husmus? Husmus trives best på gårdsbruk eller på møller. Spesielt gårdsbruk med helårsdrift av ulike typer dyr (sau og hest, ku og sau, osv.) ser ut til å være godt egnet for husmus. Men man finner husmus også på gårder som bare driver med korn (men det må være korn der hele året). Husmus oppholder seg gjerne nær matfatet. Man kan finne andre smågnagerarter som småskogmus over hele fjøset, men husmus liker seg best der maten oppbevares eller kraftfor tas ut. Den bor gjerne i hauger med tomme kraftforsekker. Også i vanlige bolighus eller i høyblokker kan husmus forekomme. I motsetning til andre mus klarer husmus å utnytte vann fra maten spesielt godt. Den trenger derfor ikke tilgang til en vannkilde for å overleve. I Trøndelagsfylkene og nordover konkurrerer husmus ikke med skogmus. Her er det nok lettere å finne husmus.

Foto: Jeroen van der Kooij

Hvordan kjenner man igjen husmus? Husmus hører til gruppen ekte mus (Murinae). Vi har fire andre arter innenfor denne gruppen i Norge: Rotte, storskogmus, småskogmus og dvergmus. Alle har lang hale, store ører, store øyne og lange bakben. De har knudrete kinntenner og er altetere.

Husmusens hale er bare litt kortere enn kroppen er lang. Ryggfargen er grå, brungrå eller gråsvart, og både halen og føttene er grå. De to underarter som finnes i Norge har ulik bukfarge. Mørkbuka husmus har grå buk, som kun er noe lysere enn ryggen. Lysbuka husmus har hvit buk, som skiller seg klart fra den grå ryggfargen. Den kan ha noen smale, gule partier mellom rygg og buk eller på selve buken.

Foto: Jeroen van der Kooij

Husmusa forveksles lettest med de to artene av skogmus. Sammenlignet med disse har husmus mindre øyne, ører og bakben og en kortere hale. Skogmus har en tydelig tofarget hale og brunsvarte ankler. Både unge skogmus og unge husmus kan være nokså grå i pelsen. Husmus har et tydelig hakk i fortannen, noe som andre musearter mangler. Dette sees best når man har hodet i profil. Til slutt har husmus en særegen lukt - denne er svært lik sure, gamle gummistøvler og er ikke til å ta feil av.

Foto: Jeroen van der Kooij

Hva gjør jeg når jeg har fanget husmus? Døde dyr bør pakkes i en frysepose og fryses ned. Husk å legge en lapp med funndato og funnsted i posen. Ta så kontakt med en av følgende personer:

Roar Solheim v/Agder naturmuseum og botaniske hage

Jeroen van der Kooij (Norsk Zoologisk Forening)

Per Ole Syvertsen v/Helgeland museum, naturhistorisk avdeling

Betal kontingent her

Oppgi medlems-/abonnentnummer og e-postadresse. Nummeret finner du på adresseetiketten til siste nr. av Fauna. Klikk «OK» for å gå videre:

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727 | nettredaktør Kjell Isaksen, Asbjørn Lie, Magne Flåten, Kristoffer Bøhn

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett firnner du på Clara.

Logo 1sted
Pil opp