LemenHopp
NZF flaggermuslogoNorsk Zoologisk Forening – flaggermus
Fakta Artsnøkler Galleri Mottaket Flaggermusgruppa Aktiviteter Mer info

Foreningens flaggermusmottak

Norsk Zoologisk Forenings flaggermusmottak

Flaggermusmottaket til Norsk Zoologisk Forening drives av frivillige. Vi mottar ingen støtte til drift. Utgifter til melbillelarver, valpemelk, medisinsk oppfølging, kjøring, materialer til bygging og utbedring av bur m.m. blir ikke dekket av det offentlige.

Med din støtte kan vi opprettholde tilbudet til flaggermusene. Overfør ditt bidrag til NZFs konto 5010.05.89718. Merk overføringen med «Flaggermusmottaket».

Innlevering av skadde/forkomne flaggermus til mottaket innebærer ingen økonomiske forpliktelser, og det er heller ingen forventning om økonomiske bidrag fra dem som leverer inn dyrene.

Kontaktperson: Jeroen van der Kooij

 

Og om du besøker oss på Facebook, får du de siste oppdateringene.

Hva gjør flaggermusmottaket?

Dyr som kommer inn til flaggermusmottaket får en sjekk for eventuelle skader. Skadede dyr vil i samråd med veterinær bli vurdert og behandlet. Flaggermusunger blir fostret opp med spesialmelk. Svekkede dyr blir tatt hånd om, slik at de kan komme seg på vingene igjen. Når dyrene er i form igjen blir de fortest mulig satt fri på funnstedet. Dyr som kommer inn på vinterstid får, etter at nødvendige fettreserver er bygd opp, mulighet til å fortsette dvalen. Om våren blir også disse satt fri igjen.
Flaggermusmottaket gir dessuten råd om hva man skal gjøre dersom man har funnet en flaggermus, og vi kan sette deg i kontakt med noen som jobber med flaggermus i ditt distrikt. For at vi skal kunne gi deg gode råd, er det viktig at du gir oss alle nødvendige opplysninger.

Innredning av flaggermusmottaket

Flaggermusmottakets flygebur Flaggermusmottakets flygebur

Foto: Jeroen van der Kooij

Flaggermusmottaket består av to ulike rom. På oppholdsrommet er det en termostatstyrt varmeovn. Om vinteren sørger den for en konstant temperatur på 4,5 grader Celsius. Temperaturen er såpass lav at flaggermusene kan gå i dvale og slipper å forbrenne fettreservene sine. Etter behov kan varmeovnen også brukes for å oppnå høyere temperaturer til andre årstider. Diverse strukturer på veggene sørger for at flaggermusene finner et sted hvor de kan hvile. De små soveposene er for eksempel særlig populære og brukes gjennom hele året.

En spesiallaget varmekasse holder en temperatur på mellom 30 og 40 varmegrader. Denne temperaturen foretrekkes av hunner og ungdyr i kolonier. Gjennom en liten luke kan flaggermusene komme seg inn i flygerommet.

Flaggermusmottakets flygebur Flaggermusmottakets flygebur

Foto: Jeroen van der Kooij

Flygerommet er bygget som et anneks til oppholdsrommet. Noen av sidene er dekket med netting, og på denne måten kan flaggermusene få føling med vær og vind. Her kan flaggermusene øve opp flygeferdighetene sine og lære seg å jakte insekter. Om sommeren fanges det nattsommerfugler som blir sluppet i flygerommet. Også i flygerommet finnes det diverse strukturer, som for eksempel en hul trestamme og flere flaggermuskasser som flaggermusene kan bruke som dagoppholdssted. I den ene kortveggen er det dessuten anbrakt en flat varmekasse.

Ved behov kan enkeltdyr holdes i egne bur. Disse brukes for eksempel når dyrene kommer inn og holdes i karantene eller når dyr har sår og trenger ro eller spesiell omsorg.

Hvordan slippes flaggermusene som har vært i mottaket?

Det finnes mange flaggermusmottak rundt omkring i verden, men det er få som har prøvd å finne ut hva som egentlig skjer med flaggermusene etter at de er sluppet. Hvordan vil dyrene klare seg ute i det fri? Å slippe en flaggermus ut i en bekmørk natt er ganske enkelt, men man har ingen garanti for at dyret ikke krasjlander ut av syne og omkommer der, eller blir fanget av en katt eller et annet rovdyr.

Mottaket til Norsk Zoologisk Forening er påpasselig med at flaggermusene kan fly godt før de slippes fri. Ungdyr skal dessuten kunne jakte på insekter selv. Dyrene som har kommet inn som voksne er vant med utelivet og vil formodentlig klare seg godt. Disse slippes derfor helst ved funnstedet. Dersom avstanden fra mottaket til funnstedet er liten vil de allikevel bli sluppet fra mottaket (se nedenfor hvordan). Inntil vi har mer kjennskap til hvordan ungene vil klare seg etter at de har lært å fly, blir disse sluppet fra mottaket og ikke fra funnstedet. For å gi ungene en så jevn overgang fra fangenskap til frihet som mulig, har vi laget noen spesielle varmekasser. Varmekassene er tilgjengelige både for dyr som befinner seg utenfor og for dyr som befinner seg inne i mottaket. Det er kun noe netting som skiller de ulike gruppene fra hverandre.

I varmekassen som befinner seg i oppholdsrommet, kan dyr som er sluppet ut dessuten forsyne seg med melbillelarver. Når ungdyrene slippes plasseres de i den delen av varmekassen, som har utgang ut i det fri. De kan da selv bestemme om og når de ønsker å forlate kassen, og de kan komme tilbake hvis de eventuelt ønsker det. Flaggermuskasser i nærområdet gir dessuten egnede oppholdssteder i det fri. Flaggermusene slippes kun i en periode med sammenhengende godværsdager.

Hvorfor blir flaggermus i mottaket ringmerket?

Ringmerking av flaggermus har en nesten hundre år lang historie i Europa. Før i tiden forårsaket ringene sår hos flaggermusene, og mange døde på grunn av dette. Ringene som er brukt de par siste tiårene er mye bedre tilpasset flaggermus og gir svært få bieffekter. De ringmerkede flaggermusene i mottaket blir overvåket i en periode før de slippes fri. Dermed er vi sikre på at ringen ikke forårsaker skade.

Ved hjelp av ringmerking kan vi opparbeide oss kunnskap om hvordan flaggermus klarer seg på egen hånd etter at de har vært innom mottaket. Når dyrene finner tilbake til mottaket eller når de blir funnet/gjenkjent andre steder kan vi lære noe mer om deres overlevelsessjanser. Dessuten kan vi lære mer om flaggermusenes generelle levevis. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet. Dette gjelder spesielt overvintring og trekk. Hvor overvintrer norske flaggermus og hvor langt kan de trekke? Ringmerking av flaggermus andre steder i Europa har vist at selv små arter kan trekke over tusen kilometer.

Obs eggløsning!

De fleste flaggermusarter parer seg om høsten eller i løpet av vinteren. Hunnene lagrer hannens sædceller gjennom hele vinteren, og befruktningen skjer først når hunnene våkner av dvalen. Dersom man tar inn flaggermus om vinteren er det viktig at de raskt kan fortsette sin dvale. Hvis de holdes ved innetemperatur, kan fosterutviklingen settes i gang og fødselen kan komme altfor tidlig. Dersom hunndyr trenger en lengre behandling midt på vinteren kan de ikke fortsette dvalen, og de kan ikke slippes fri før man er sikker på at de ikke er drektige. Hvis man ikke tar hensyn til dette, vil fosteret aborteres eller fødes ute i naturen til et tidspunkt hvor moren ikke kan skaffe nok mat eller produsere nok melk. Det er mye som tyder på at flaggermusenes relativt høye levealder har sammenheng med at de går i dvale om vinteren. Derfor er det av betydning for begge kjønn at dvalen kan foregå forholdsvis uforstyrret.

Pleie av flaggermus – hva sier loven?

Flaggermus er fredet. Det er dermed ikke lov å drepe, fange eller holde flaggermus i fangenskap. Skadde eller svekkede flaggermus kan man imidlertid ta hånd om i en kortere periode. Er det nødvendig med en lengre periode med pleie, bør dette overlates til personer som har erfaring med å håndtere og med å hjelpe flaggermus i nød. Det kreves dessuten en spesiell tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning for å drive slik virksomhet. Per dags dato er det bare flaggermusmottaket til Norsk Zoologisk Forening som har slik tillatelse.

Hjelpeløse flaggermus om vinteren (november–april)

De fleste europeiske flaggermus overlever denne kalde og for dem næringsfattige årstiden ved å gå i dvale. Per i dag vet vi lite om hvor de norske artene oppholder seg om vinteren. Ut fra enkeltfunn og erfaringer fra utlandet må vi anta at noen arter trekker ut av landet om høsten, mens andre blir i Norge. De som blir i Norge benytter seg bl.a. av gruver, grotter, kjellere, fjellsprekker, trange hulrom i hus og hule trær.

Når det på vinterstid felles trær eller gjennomføres byggearbeid på hus kan overvintrende flaggermus brått bli vekket opp av dvalen. I en slik situasjon er de nokså hjelpeløse og blir et lett bytte for katter, kråkefugler, måker eller lignende. Dessuten kan de omkomme i kulden dersom de ikke raskt nok finner et egnet alternativt overvintringssted.

Noen ganger kan flaggermus også våkne av seg selv midt på vinteren. Det dreier seg da oftest om uerfarne flaggermus som har valgt en for værutsatt overvintringslokalitet eller dyr som ikke har opparbeidet seg store nok fettreserver i løpet av høsten. Slike dyr vil begynne å fly rundt på leting etter et bedre egnet sted å gå i dvale og kan lett forvirre seg inn i bygninger.

Ikke prøv å la flaggermusa overvintre hos deg selv. Det går dessverre altfor ofte galt.

Hjelpeløse flaggermus om sommeren (mai–august)

De fleste norske arter føder én til to unger hvert år. Reproduksjonshastigheten er således langsom. Hunnene samler seg i yngletiden i kolonier, som kan være plassert i hule trær eller i bygninger. Koloniene kan huse fra et titalls til opptil flere hundre dyr og kan samle flaggermus fra et nokså stort geografisk område. Dette gjør dyrene veldig sårbare ettersom ødeleggelse av slike ynglekolonier kan ha en betydelig innvirkning på den lokale flaggermusbestanden.

Dersom man av uvitenthet har felt et kolonitre eller gjennom byggearbeid blottlegger en koloni i hus bør det straks iverksettes tiltak for å redde flest mulig dyr. Også i en slik situasjon er dyrene hjelpeløse og utsatt for angrep av katter, kråkefugler, måker eller lignende. Byggearbeidet bør helst innstilles umiddelbart. Dersom man har mulighet til å utsette arbeidet til etter at ungene er flyvedyktige (vanligvis i august) er dette det beste for dyrene. Hvis man ikke kan vente bør man gi dyrene anledning til å finne et annet sted før man fortsetter arbeidet. Ta kontakt med oss for å få råd.

Desorienterte flaggermusunger eller unger som har mistet moren sin kan krype rundt på husveggen eller nede på bakken og er dermed veldig sårbare.

Dersom man vet hvor kolonien holder til kan man sette ungen i koloniinngangen. Dyret pleier da å krype inn. Dersom ungen har mistet moren sin vil den nokså fort komme ut igjen og må tas hånd om.

Ikke gi flaggermusunger kumelk, geitmelk eller lignende produkter. Flaggermus klarer ikke å fordøye denne melken og vil etter hvert dø. Spesielt små unger tåler veldig lite. De fleste flaggermusunger som man finner er dehydrert. Gir dem derfor heller vann inntil du har fått kontakt med flaggermusmottaket. Flaggermusunger kan klare seg ganske mange dager på bare vann. Vi kan eventuelt sende deg pulvermelk i posten, slik at ungen får den melka den trenger.

Hjelpeløse flaggermus om høsten (august–november)

Om høsten forlater flaggermusene sine sommertilholdsteder. De prøver da å finne egnede overvintringslokaliteter. I denne perioden hender det at de forvirrer seg inn i hus, for eksempel gjennom pipa eller et åpent vindu.

Når dyrene blir innestengt eller på en annen måte ikke finner tilbake vil de fly rundt så lenge kreftene holder. Når morgenen kommer henger de seg gjerne opp i taklister eller i gardiner. Slike dyr har lett for å tørste eller sulte i hjel, eller rett og slett dø av utmattelse. Dersom dyrene er i god form bør man åpne ett eller flere vinduer om natten og slukke lyset. De vil da lett finne veien ut.

Generelt

Mottaket er ikke ført opp på statsbudsjettet ;-) og får ingen faste overføringer fra det offentlige. Vi er veldig takknemlige for donasjoner som kan brukes til å dekke utgifter til veterinær, medisiner, mat, kjøring, osv. Vi ønsker å takke de av dere som allerede har gitt oss uvurderlige støtte! Hvis du ønsker å støtte flaggermusmottaket finner du kontaktinformasjon nederst på denne siden.


Mottaket har i år fått støtte av følgende firmaer/institusjoner:

- Sommerro tannklinikk
- Conpart AS
- Bird + Garden Care ApS
- Hagevenn
- Direktoratet for naturforvaltning
- Lahaugmoen AS

Det er mulig å besøke flaggermusmottaket etter avtale. Avhengig av pågang og gruppestørrelse vil det bli krevd besøksavgift. Folk som leverer/henter pasienter og donatorer har gratis adgang. Mottakets holder kan også holde foredrag om flaggermus med visning av levende flaggermus etter ønske (f.eks. for foreninger, bedrifter, hageselskaper, barneselskaper).

Flaggermus møter kronprinsbarna!

I høst fikk tre av mottakets flaggermus hilse på barna til Kronprinsparet: H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra, Prins Sverre Magnus og Marius Borg Høiby.

Kronprinsbarna pÃ¥ besøk


Et eksklusivt møte: Egil Granum (Supernytt), Jeroen van der Kooij (Norsk Zoologisk Forenings flaggermusmottak), Marius Borg Høiby, Prins Sverre Magnus og H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra. Skjeggflaggermusa Leo i midten. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Foranledningen til dette møtet var opphenging av flaggermuskasser på kronprinsparets eiendom Skaugum. Skaugum ligger på ett av to steder i Norge der hele 10 av landets 12 flaggermusarter gjennom årenes løp er påvist. Men som så mange andre steder i landet finner flaggermusene færre naturlige hulrom enn før. Derfor har H.K.H. Kronprins Håkon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit gitt Norsk Zoologisk Forening lov til å henge opp flaggermuskasser i trærne på deres eiendom. FN har utropt 2011 til både det internasjonale flaggermusåret og til skogens år. Det passer derfor veldig bra at flaggermuskassene ble hengt opp akkurat i år.


Til sammen 70 flaggermus- og fuglekasser produsert av firmaet Schwegler be hengt opp på Kronprinsparets eiendom. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Barna til kronprinsparet var veldig nysgjerrige på hva slags skapninger flaggermus egentlig er. Derfor tok vi med oss tre flaggermus fra flaggermusmottaket da kassene skulle henges opp. Supernytt var flue på veggen mens Kronprinsparets barn hilste på flaggermusene Lille Trille, Jane og Leo.

Kronprinsbarna pÃ¥ besøk


 

Barna til kronprinsparet fikk nærkontakt med flaggermusene fra mottaket. Foto: Naturformidling van der Kooij.


Lille Trille

Lille Trille

Lille Trille har bare en halv venstretommel. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Lille Trille er en nordflaggermusgutt. Han ble funnet 13. juli 2011 i Fåberg, rett nord for Lillehammer. Han befant seg i en ventil på badet til 15-årige Anneguro og pep intenst. Da hun fikk opp ventilen trillet den rett og slett opp i hånda hennes. Han var fortsatt en liten baby som var avhengig av morsmelk. Moren var imidlertid ikke å finne. Lille Trille ble derfor sendt med buss til mottaket og flasket opp med spesialmelk importert fra Australia. Lille Trille vokste opp i mottaket, men hadde et handikap. Den venstre tommelen hans hadde blitt klemt mellom noe og måtte amputeres. Neglen på tommelen er viktig for flaggermus. De bruker den mye når de skal klatre oppover og inn til for eksempel skjulestedet sitt. Lille Trille greide seg likevel bra i mottaket og sammen med de andre flaggermusene. Han ble sluppet 6. august fra en kasse i mottaket. 9. august var Trille tilbake i kassa og var der hver dag i ca en uke. Han kom imidlertid ikke tilbake til kassa 16. august. Så ventet vi flere dager i spenning og lurte på om Lille Trille ville komme tilbake. 26. august fikk vi en telefon om at 12-årige Majken hadde funnet en utmattet flaggermus da hun kom hjem fra skolen. Funnstedet var 300 m fra mottaket... Det var Lille Trille hun hadde funnet! Den spesielle tommelen hans var med på å avsløre hans identitet. Han var tynn, men ellers i fin form. Etter få dager var han tilbake til voksen vekt - men inntil videre forblir han i mottaket, slik at han kan komme til hektene og vi er sikre på at det er riktig å slippe ham igjen.


Jane

Jane

Jane er en nordflaggermusdame fra Sørlandet. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Jane er en eldre nordflaggermusdame. Hun ble 23.8.2008 funnet på parkeringsplassen utenfor Kristiansand Dyrepark. Hun var da skadet i vingen. Dyrepleier Hildegunn tok hånd om henne. En veterinær fra dyreparken måtte amputere lillefingeren hennes og dagen etter ble Jane sendt med buss til flaggermusmottaket. Lillefingeren gjør at flaggermus kan spenne ut vingemembranen. Uten lillefinger klarer flaggermus ikke å fly. Jane er dermed varig handikapet. Jane har levd i mottaket siden. Hun beveger seg fritt mellom flygeburet og overvintringsrommet, forsyner seg fra matfatet og jakter på noen innfangede nattsommerfugler innimellom. Vi håper at hun får parret seg slik at hun kan fostre opp unger, men det kan hende at hun allerede er for gammel til det.


Leo

Leo

Leo er en ekte skjeggflaggermus med mye hår i ansiktet. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Leo er en ung skjeggflaggermus hann. Han hang et par dager på en hvit vegg under en solskjerm på et bolighus. Sonja som bor i huset ringte til flaggermusmottaket 26. august 2011 for å høre om Leo var frisk. Da vi dro ned og så på Leo viste det seg at han var veldig tynn. Vi tok ham med til mottaket og han er her nå for å få opp vekta før vinteren.

Disse tre flaggermusene fikk altså hilse på barna til Kronprinsparet.

Kronprinsbarna pÃ¥ besøk

H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra og Prins Sverre Magnus ble fascinert av flaggermusenes vesen og levevis. Begge fikk mate Lille Trille med pinsett. Foto: Naturformidling van der Kooij.

H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra, Prins Sverre Magnus og Marius Borg Høiby var også med på å henge opp noen av de 70 flaggermus- og fuglekassene som nå henger på Skaugum. Vi er veldig spente på hvor fort kassene tas i bruk og av hvilke flaggermus- og fuglearter.

Kassene er finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus som biotopforbedrende tiltak for de foreslåtte prioriterte artene bredøre, skjeggflaggermus og skogflaggermus. Kassene er imidlertid også egnet for de fleste andre norske flaggermusarter.

Supernytt

Egil Granum og Stig Sulland fra Supernytt lot seg begeistre av møtet mellom flaggermusene og kronprinsparets barn. Jeroen van der Kooij fra Flaggermusmottaket i midten. Foto: Naturformidling van der Kooij.

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727 | nettredaktør Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Magne Flåten, Mariken Kjøhl-Røsand

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett firnner du på Clara.

Logo 1sted