Overfører data ...
LemenHopp
NZF logoNorsk Zoologisk Forening
Om dyrearter Pattedyr Herptiler Fugler Småkryp Fisker Pattedyratlas

Skandinaviske amfibier og krypdyr

Teksten er hentet fra Dolmen, D. (1993). Feltherpetologisk guide. UNIT, Vitenskapsmuseet, Trondheim.

Følgende liste gir en oversikt over amfibier og krypdyr representert i Skandinavia. Arter merket med N forekommer i Norge. Navnene på de norske artene er som anbefalt av Artsdatabanken (2009). For arter som ikke finnes i Norge er det ført opp gode navn som er mye brukt i norsk litteratur. I tillegg er «hybridfrosk» brukt som trivialnavn for Rana esculenta.

Amfibier (AMPHIBIA)

  • N  Småsalamander (liten salamander) Triturus vulgaris (L., 1758)
  • N  Storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768)
  •     Bergsalamander Triturus alpestris (Laurenti, 1768)
  • N  Buttsnutefrosk (vanlig frosk)Rana temporaria L., 1758
  • N  Spissnutefrosk Rana arvalis Nilsson, 1842
  •     Springfrosk Rana dalmatina Bonaparte, 1840
  • N  Damfrosk Rana lessonae Camerano, 1882
  • N  Hybridfrosk (spiselig frosk) Rana kl. esculenta L., 1758
  • N  Latterfrosk (sjøfrosk) Rana ridibunda Pallas, 1771
  • N  Nordpadde (padde) Bufo bufo (L., 1758)
  •     Strandpadde Bufo calamita Laurenti, 1768
  •     Grønnflekket padde Bufo viridis Laurenti, 1768
  •     Løvfrosk Hyla arborea (L., 1758)
  •     Løkfrosk Pelobates fuscus (Laurenti, 1768)
  •     Klokkefrosk Bombina bombina (L., 1761)
  •  

Reptiler (krypdyr) (REPTILIA)

I historisk perspektiv kan tillegges at subfossile rester av europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis (L., 1758) er funnet i Sør-Sverige og i Danmark, og at arten synes å ha overlevd i Danmark inntil moderne tid. Eskulapsnok Elaphe longissima (Laurenti, 1768) ble i årene 1810-1863 funnet tre ganger på Sør-Sjælland i Danmark (Jungersen 1907, Hvass 1971, Curry-Lindahl 1975). Dessuten er glattkarett (uekte karett) Caretta caretta (L., 1758) registrert i Norge (nylig død) ved et funn på Vestlandet (Willgohs 1953), uten at den dermed kan reknes med til norsk fauna.

Ut fra utbredelsesmønsteret til sandfirfisla Lacerta agilis kunne en tenke seg at også denne arten fra Sverige kunne overskride grensa til Norge i Østfold/Akershus. Sandfirfisla skal tidligere ha vært forsøkt innført til hager i Aker, Oslo, men er forsvunnet igjen etter noen tid (Wildhagen 1963). Også strandpadda Bufo calamita er på den svenske vestkysten funnet opp mot norskegrensa, og derfor tatt med i den følgende tekst. For artenes utbredelse i Sverige, se Gislén & Kauri (1959) og Ahlén mfl. (1992).

Amfibier/reptiler

De fleste skiller neppe klart mellom amfibier (padder) og reptiler (krypdyr). Firfisle (reptil) og salamander (amfibie) forveksles således av mange. Amfibiene har imidlertid tynn og naken (ofte fuktig) hud, mens huden til reptilene er tørr og dekt av hornplater (skjell). Andre viktige ytre trekk fins også, f.eks har firfisla fem fingre og klør, mens salamanderen har fire (på framføttene) kloløse fingre.

Alle skandinaviske amfibier legger egg i vann, der også larveutviklinga finner sted. Etter leken (salamanderne) eller gytinga (frosk og padde) om våren forlater de fleste dyra vannet og går på land. Der tilbringer de sommeren. Utpå høstparten kryper de så i skjul for frosten, enten på land eller i vannet og går i dvale.

De skandinaviske reptilene (her er ikke havskilpaddene medreknet ettersom de ikke forplanter seg hos oss) lever hele sitt liv på land, selv om buormen liker å jakte i vannet. Bare buormen og sandfirfisla legger egg; de andre artene er ovovivipare, dvs. eggene utvikles inne i mordyret og klekkes i det de blir lagt. Reptilene tilbringer vinteren, ofte flere individer og arter sammen, i jordganger, steinrøyser eller andre steder der frosten vanskelig slipper til.

Betal kontingent her

Oppgi medlems-/abonnentnummer og e-postadresse. Nummeret finner du på adresseetiketten til siste nr. av Fauna. Klikk «OK» for å gå videre:

Norsk Zoologisk Forening | Postboks 102 Blindern, 0314 Oslo | E-post: nzf@zoologi.no | Org.nr. 971 274 727 | nettredaktør Kjell Isaksen, Asbjørn Lie, Kristoffer Bøhn, Magne Flåten

Alt materiell (design, tekst og bilder) under domenet zoologi.no er beskyttet av åndsverkloven. Mer informasjon om opphavsrett firnner du på Clara.

Logo 1sted
Pil opp